Eier du aksjer personlig der den skattemessig innbetalte kapitalen er høyere enn det du selv betalte for aksjene? Da kan et foreslått regelverk få stor betydning for deg fra 2027. Her får du hovedpunktene – og veien videre til vår faglige veiledning.
Status per 10. september 2026: Finansdepartementets forslag er fortsatt under behandling. Endringene er foreslått med virkning fra inntektsåret 2027, men er ikke endelig vedtatt. Fremstillingen må derfor leses med dette forbeholdet.
Hva er skattemessig innbetalt kapital?
Når noen stifter et aksjeselskap eller senere skyter inn kapital, kan innskuddet etablere en skatteposisjon i form av innbetalt aksjekapital og overkurs. Kapitalen kan etter dagens regler tilbakebetales uten å bli behandlet som skattepliktig utbytte.
Det spesielle er at posisjonen som hovedregel følger den enkelte aksjen – ikke personen som opprinnelig foretok innbetalingen. En kjøper kan derfor overta aksjer med langt høyere innbetalt kapital enn egen inngangsverdi.
Eksempel: Du kjøper aksjer for 500 000 kroner. Den dokumenterte innbetalte kapitalen på aksjene er 2 millioner kroner. Etter dagens regler kan inntil 2 millioner kroner i utgangspunktet tilbakebetales uten umiddelbar utbyttebeskatning. De foreslåtte reglene vil begrense skattefriheten til din egen inngangsverdi.
Les mer om aksje-for-aksje-prinsippet i veiledningen.
Hva er foreslått fra 2027?
Finansdepartementet sendte i oktober 2025 to alternative modeller på høring:
- Dagens skatteposisjon videreføres, men skattefri tilbakebetaling begrenses oppad til aksjonærens inngangsverdi.
- Innbetalt kapital avvikles som selvstendig skatteposisjon, og inngangsverdien blir avgjørende for hvor mye som kan deles ut uten utbyttebeskatning.
Begge modellene vil stenge muligheten for skattefri tilbakebetaling utover aksjonærens egen inngangsverdi. Forslaget legger opp til virkning fra inntektsåret 2027 og inneholder ikke overgangsregler.
Det betyr ikke at en skatt automatisk forfaller ved årsskiftet. Konsekvensen er at en senere utdeling utover inngangsverdien kan bli behandlet som skattepliktig utbytte dersom reglene vedtas som foreslått.
Se bakgrunnen for regelendringen og forskjellen mellom alternativene.
Skattefritt nå betyr ikke skattefritt for alltid
Tilbakebetaling av innbetalt kapital reduserer aksjens inngangsverdi og skjermingsgrunnlag. Inngangsverdien kan bli negativ. Det kan gi en betydelig skattepliktig gevinst når aksjen senere realiseres – også ved likvidasjon eller konkurs.
Uttak før en eventuell regelendring er derfor ikke automatisk riktig valg. Likviditet, formuesskatt, fremtidig eierskap og risikoen knyttet til negativ inngangsverdi må vurderes samlet.
Se talleksempelet og konsekvensene av negativ inngangsverdi.
Slik finner du ut om du er berørt
Skattemessig innbetalt kapital kan ikke uten videre leses ut av årsregnskapet. Regnskapsmessig innskutt egenkapital og den skattemessige posisjonen kan være svært forskjellige.
En første kartlegging bør omfatte:
- Stiftelsesdokumenter og opprinnelig aksjekapital og overkurs.
- Senere kapitalforhøyelser, med skille mellom reelle innskudd og fondsemisjoner.
- Fusjoner, fisjoner, kapitalnedsettelser og tidligere tilbakebetalinger.
- Fordelingen av innbetalt kapital på de enkelte aksjene.
- Sammenligning med din egen inngangsverdi.
Aksjonæren må kunne sannsynliggjøre posisjonen overfor skattemyndighetene. I selskaper med lang historikk bør kartleggingen derfor starte med dokumentasjonen – ikke med tallet som står i balansen.
Gå til den praktiske sjekklisten for dokumentasjon.
Hvordan kan en tilbakebetaling gjennomføres?
Fremgangsmåten avhenger blant annet av hvor kapitalen ligger selskapsrettslig, og om selskapet har tilstrekkelig utdelingskapasitet.
- Overkurs som fri egenkapital: Utdelingen kan normalt vedtas etter utbyttereglene i aksjeloven kapittel 8.
- Kapital som inngår i aksjekapitalen: Tilbakebetaling krever normalt kapitalnedsettelse etter aksjeloven kapittel 12, med kreditorvarsel og registrering i to trinn.
- Manglende utdelingskapasitet i siste årsregnskap: En mellombalanse kan være nødvendig.
Brønnøysundregistrene oppgir per september 2026 at digital beslutningsmelding bør sendes innen 5. oktober og gjennomføringsmelding innen 3. desember for behandling før årsskiftet. Fristene er veiledende, oppdateres hver høst og gir ingen garanti for registrering. Prosessen bør derfor planlegges med margin.
Se prosedyrekravene og den praktiske tidslinjen.
Pass på omgåelsesreglene
Stordalen-saken viser at en ellers eksisterende skatteposisjon kan bli avskåret når en transaksjon i det vesentlige er skattemotivert. Borgarting lagmannsrett kom til at hele posisjonen på om lag 3 milliarder kroner skulle bortfalle. Høyesteretts ankeutvalg nektet anken fremmet i mars 2026, og lagmannsrettens dom er dermed rettskraftig.
Lovlig tilpasning må skilles fra disposisjoner som kan rammes av skatteloven §§ 13-2 eller 13-3. Faktum, formål og dokumentasjon er avgjørende.
Les gjennomgangen av omgåelsesreglene og Stordalen-saken.
Hva bør du gjøre nå?
- Kartlegg innbetalt kapital og inngangsverdi per aksje.
- Kontroller at den historiske dokumentasjonen er tilstrekkelig.
- Vurder skattevirkningene av både uttak og å la kapitalen stå.
- Avklar selskapsrettslig fremgangsmåte og realistisk tidsløp.
- Få en konkret vurdering før det treffes beslutninger.
Les veiledningen om skattemessig innbetalt kapital for rettskilder, eksempler, dokumentasjonskrav, tilpasningsmuligheter og selskapsrettslig gjennomføring.
Artikkelen er utarbeidet av Advokatfirmaet Karlsson AS som generell informasjon og erstatter ikke individuell juridisk eller skattemessig rådgivning. Innholdet er faglig kontrollert 10. september 2026 og tar forbehold om senere regelendringer, rettspraksis og forvaltningspraksis.